Slutten På Verdenen.

Hvorfor forsetter solen å skinne?
Hvorfor kommer bølgene til kysten?
Hvorfor forsetter rosene å blomstre?
Skjønner de ikke at dette er slutten på verdenen?
Fordi du har sluttet å elske meg

Hvorfor forsetter fuglene å synge?
Hvorfor flakser sommerfuglen?
Hvorfor lyser stjernene på himmelen?
Skjønner de ikke at dette er slutten på verdenen?
Det sluttet når jeg mistet din kjærlighet

Jeg våkner på morgenen og lurer på hvorfor alt er som før
Jeg skjønner det ikke, jeg skjønner virkelig ikke, hvorfor livet fortsetter som det gjør.

Hvorfor forsetter hjertet mitt å banke?
Hvorfor gråter øynene mine?
Hvorfor er jeg fortsatt her?
Skjønner de ikke at dette er slutten på verdenen
Det sluttet når du sa farvel.



------------------------------------------------------------------


Nå som vi har om lyrikk på skolen og alt, tenkte jeg at jeg kunne prøve meg på å skrive et dikt. Det er ikke noen som helst rim - mønster i dette diktet, heller ikke noen rim. Men man trenger vel egentlig ikke det? Uansett er jeg fryktelig dårlig til å rime, så det hadde nok funka dårlig.

Jeg leste ut Stephanie Meyer's "New Moon" denne helgen, en veldig fin bok (bok nr.2 i Twilight-seriene), og jeg fikk inspirasjon til å skrive dette diktet fra den boken. Diktet er skrevet til de miderste kapittelene, og jeg synes diktet passer godt inn der, på mange måter.
Bilde er tatt fra Deviantart.com, og jeg synes det passer godt til diktet, og det jeg prøvde å formidle, noe som er at kjærlighet kan virkelig ødelegge deg.