Forsvunnet.

Jeg savner deg, så utrolig mye
Jeg glemmer deg ikke
Jeg håper du kan høre meg
Jeg husker det så godt

Den dagen du forsvant
Var den dagen jeg fant ut at ingenting kom til å bli det samme
Jeg fikk ikke kysset deg hadet
Jeg skulle ønske jeg kunne se deg igjen
Men jeg vet jeg ikke kan

Jeg håper du kan høre meg
For jeg husker det så godt

Den dagen du forsvant
Jeg fikk min oppvåkning
Kan du ikke våkne opp?
Jeg forsetter å spørre hvorfor
Og jeg kan ikke skjønne det

Det var ekte
Det skjedde, du forsvant

Nå er du borte
Du går
Et sted jeg ikke kan ta deg tilbake fra
Nå er du borte
Et sted du ikke kommer tilbake fra

Den dagen du forsvant
Var den dagen jeg fant ut at ingenting kom til å bli som før

Jeg savner deg

----------------------------------------------------------------------

Har fått litt granne sansen for å skrive dikt jeg nå. Dette diktet er skrevet en film jeg nettopp så, Augusta Gone. Den handler om en tenårings jente, Augusta, som siger lenger og lenger fra moren og familien sin når hun blir introdusert til narkotika. Augusta forsvinner konstant, opptil 6 dager på rad. Så foreldrene bestemmer seg for å sende henne til noe som kalles "Brat Camp", et opplegg i villmarken i Arizona hvor tenåringer med store problemer blir sendt. Her skal de lære seg å bli mer ansvarsfulle og konfrontere problemene sine slik at de kan vokse og starte livet på nytt. Diktet er skrevet fra moren, hun som snakker til datteren. Synes det passet veldig til hele "feelingen" i filmen. Filmen er en sann historie