Austvågøy av Inger Hagerup

Lyrikk er en av de tre skjønnlitterære hovedsjangrene sammen med drama og epikk.
som nevn i Panorama stammer ordet "lyrikk" fra det greske ordet lyra, som er et musikkinstrument. Lyriske tekster har alltid en tilknytning til musikk, dans og sang.
Det som kjennetegner lyrisketekster er at de bruker musikalske eller visuelle virkemidler (rim og rytme), teksten er som regel kort, men med mange meninger bak ett ord.

Austvågøy av Inger Hagerup

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
det om og om igjen

La våre hjerter hugge
med harde, vonde slag:
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
står tusener igjen.

Står tusen andre samlet
i steil og naken tross.
Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss.

Dette diktet, som sagt i overskriften, er skrevet av den veldig kjente lyrikeren Inger Hagerup. Inger Hagerup ble født i 1905 i Bergen. Hun kom ut med sin første diktsamling i 1939, som het "jeg gikk meg vill i skogene". "Austvågøy" er fra diktsamlingen "Videre" som ble gitt ut i 1945, når andre verdenskrig sluttet.

"Austvågøy" handler om den tyske invasjonen av Norge under andre verdenskrig. Diktet konsentrerer seg om en episode i Mars 1941 hvor tyskerne kom til Austvågøy (som er en øy i Lofoten) og satte fyr på flere hus og drepte flere menn. "Austvågøy" er et krigsdikt. Hvorfor jeg valgte dette diktet og hvorfor jeg liker det, er fordi jeg er veldig glad i politiske tekster, hvor skriveren faktisk har meninger om noe, og har noe å si. I sted en for og bare skrive om kjærlighet og om hva som opptar én person. Og dette diktet er en av de første diktene som tok opp slike temaer. Jeg liker veldig godt flyten i diktet, det er kort og konkret, men samtidig med mye symbolikk bak. Når jeg leser diktet vekker det meg med en gang en stemning, og en litt skummel følelse. Det er jo helt klart ikke et muntert dikt, og det er akkurat det jeg liker med det. At diktning faktisk kan si noe til samfunnet.