Mannen Som Elsket Yngve - En Annerledes Kjærlighetshistorie

Regissør : Stian Kristiansen
Produsent : Yngve Sæther
Forfatter : Tore Renberg
Premiere : 14.Februar 2008
Sjanger : Drama/Kjærlighet
Skuespillere : Rolf Kristian Larsen ( Jarle Klepp), Ole Christoffer Ertvåg ( Yngve Lima), Ida Elise Broch (Cathrine Halsnes), Arthur Berning (Helge).

Terningkast : 5


Handling :

Det er i November 1989, og verden forandrer seg. Berlin Muren faller, og det er oljeboom i Norge. Men det gjør også Jarle Klepp. Jarle Klepp er en gutt som går på Kongsgård HS i Stavanger. Han er vokalist i punkbandet Matias Rust Band sammen med bestevennen Helge og Andreas. Han har en kjæreste, Cathrine, som han er dypt forelsket i. Men alt forandrer seg når de får en ny gutt i klassen : Yngve Lima. Jarle blir motfrivilling fascinert av denne tennis-spillende gutten, og livet hans blir snudd helt opp ned.

Vudering :

Dette er en veldig hjerte-varmende film, som kan både få deg til å le som til å gråte, og du kommer nok til å forlate kinosalen med en god følelse. Skuespiller presentasjonene er overaskende gode; Cathrine Halsnes er betraktelig bedre enn det hun var i Switch i fjor, Rolf Kristian Larsen utrolig bra som Jarle, ikke på den måte at han har de morsomste replikkene, men bare den måten han tolker Jarle på. Arthur Berning's karakter er virkelig morsom , med noen av de mest herlige kommentarene jeg har hørt på lenge. Stian Kristiansen har vært flink med å velge ut alle de ikke fullt så kjente skuespillerne, og alle sammen passer supert inn i rollene sine, noe som har utrolig mye å si i en slik film som dette. De bruker flere orginale metoder i denne filmen; som f.eks at når Jarle blir forelsket Yngve tar han ned bildet av han og Kathrine som henger på veggen bak sengen hans (det er ikke en scene som viser at han tar det ned), det er gjentagelser av replikker og til en viss grad utradisjonelle kameravinkler. Det er et par unødvendige scener i filmen, til tross for at den er kort. Noen av de ordentlig bra scenene kunne godt ha blitt dratt ut lengre, og heller kuttet ut de litt for unødvendige. Som sagt er dette en veldig hjerte-varmende film, og som tar opp et tema som er på tide å ta opp nå i det 21 århundret. Det er et eller annen med den som får deg til å bli glad, men samtidig trist. Spesielt mot slutten av filmen. Det ser ut som om Norge er på rett skjøl til å klare å lage filmer av internasjonalt kaliber.

---------------------------------------------------------


Jeg skal bare gå utenfor anmeldelsen nå, og vil bare si at det var noen jeg reagerte på når klassen så filmen på kino. Og det var at så og si alle guttene (pluss noen jenter), begynte å rope «ææsj» og «gross» under scenen hvor Jarle kysser Yngve. Hvor umoden går det ann å bli!? Jeg ble rett å slett provosert over den reaksjonen. Virkelig, hva er ekkelt med at en person kysser en annen person av samme kjønn? Det kommer jeg aldri til å skjønne. Vi lever nå i det 21 århundre, hvor 1 av 7 er homofile, og folk synes forsatt dette er unaturlig og galt?. Ja ok, konservative eldre mennesker er «greit» nok, selvom det egentlig ikke er en unnskyldning om at det var slik de ble oppdratt osv osv. Men ungdommer på 16-17 år? Det er virkelig bare patetisk.Jeg ble posistivt overasket da en av guttene i klassen sa «Hvorfor i helvete er dette ekkelt?». Applaus til han. Men det er bra at vi så denne filmen, for det kan hjelpe til med å utvide deres liberale horisonter ovenfor homofili, og prøve å forstå homofile. Jeg skal ikke gå inn i hele den debatten om homofiles rettigheter, for der har jeg mye å skrive, men ville bare ta fram et eksempel som har helt klart noe med denne filme å gjøre.